Densitet

Sosial og romslig densitet har stor betydning for opplevelse av ro, oversikt og trygghet i bygg for psykisk helsevern, og er viktige faktorer for å redusere stress hos pasienter innenfor psykiatrien.

Sosial densitet

Sosial densitet er en faktor som sier noe om forholdet mellom antall pasienter og det totale antall rom som er tilgjengelig for pasientene, dvs. antall pasienter per rom. Lav sosial densitet oppnås blant annet med ensengsrom med tilhørende bad og flere ulike typer fellesrom som oppholdsrom, spiserom, aktivitetsrom etc., som pasientene har fri tilgang til. Uteområder regnes kun med dersom de har sitteplasser og er fritt tilgjengelige for pasientene (Konseptprogram, Lokaler for psykiatri).

Forskning viser at der det fysiske miljøets utforming er årsak til begrenset mulighet for pasienten til å trekke seg tilbake, til å selv kunne regulere kontakt med andre og til å unngå andre stressfaktorer som konflikter og støy, kan øke risikoen for stress forårsaket av trengsel eller opplevd trengsel (crowding) (Konseptprogram, Lokaler for psykiatri).

Stress forårsaket av opplevd trengsel (høy sosial densitet) er koblet til økt risiko for konflikter og større belastning for både pasienter og ansatte. Lavere sosial densitet, kombinert med tydelig romlig struktur, bidrar til bedre affektregulering, økt oversikt og mer fleksibel bruk av arealer.

Romslig densitet

Romslig densitet er en faktor som angir areal per pasient i en avdeling. Samtlige arealer i avdelingen inkluderes, også støttefunksjoner og personalrom.

Tilstrekkelig areal og store nok rom er viktig for å redusere stress forårsaket av opplevd trengsel, og forebygge uro, utagering og konflikt. Her kan også takhøyde spille inn. God nok plass er også viktig for å kunne avlede uro og forhindre skade på personer og omgivelser når konflikt oppstår.

Selv om korridorer ikke inngår i faktor for romslig densitet, er det ofte her uro og konflikt oppstår. Det er viktig med god bredde i korridor, slik at det er god plass for personer å passere hverandre. Dette er ekstra viktig å være oppmerksom på der dører slår ut i korridor, da dette vil bidra til redusert korridorbredde.

Grad av romslig densitet er ikke nødvendigvis avgjørende for å kunne oppnå lav sosial densitet. Gjennom god utforming kan et miljø med mindre areal per pasient tilby flere ulike plasser for pasienten å oppholde seg på, og dermed ha lavere sosial densitet enn et miljø med mer areal per pasient (Konseptprogram, Lokaler for psykiatri).