Rom i psykisk helsevern blir ofte bygget med fleksible og robuste materialer. I mange prosjekter blir det lagt vekt på ensengsrom med eget bad, ulike samtale- og behandlingsrom og gode løsninger for skjerming. Korridorer blir plassert slik at de kan brukes både som ferdselssone og sosiale soner. Akustikk og innredning bør skape ro og oversikt.
I flere prosjekter brukes en robusthetsmatrise som hjelpemiddel. Ved å bruke den kan prosjektet vurdere behovet for robusthet i ulike rom:
- Grønn sone
- Lav risiko. Kontorer, møterom, administrative rom
- Gul sone
- Moderat risiko. Oppholdsrom, aktivitetsrom, enkelte samtalerom.
- Oransje sone
- Høyere risiko. Sengerom og bad.
- Rød sone
- Svært høy robusthet. Brukes i sikkerhetspsykiatrien.
ECTECTECT er en forkortelse for elektrokonvulsiv terapi, og brukes først og fremst i behandling av alvorlig depresjon.-områder får egne rom for behandling, observasjon og oppvåkning. I døgnområder finnes gjerne smitterom, rom for desinfeksjon og pårørenderom. Noen steder etableres familieleiligheter som en del av behandlingsforløpet.
Anbefalinger
- Generiske og fleksible romløsninger med robuste materialvalg
- Ensengsrom med bad og antiligaturdesign
- Skjermingsenhet med to rom, forrom og uteadkomst
- Poliklinikkområder for 1:1‑samtaler, miniteam og grupper
- Risikorom med alarm og robust møblering
- Korridorer på ca. 3 m som kombinerte ferdsels‑ og oppholdsarealer
- Kontaktsmitterom med forrom og desinfeksjonsrom
- Rom for kontrollkommisjon/tvangsbegrensningsnemnd med skjermet ankomst
- Familieleiligheter (særlig for BUP)
- Unngåelse av smale undervisningsrom
- Dedikerte ECT‑rom og oppvåkningsfasiliteter
- Veiledende areal: ~45 m² pr. døgnplass (mer i sikkerhet), ~25 m² pr. poliklinikkrom
Mer informasjon ligger i kunnskapsgrunnlagen for hovedfunksjonene 1B Opphold, psykisk helsevern og rus og 2B Undersøkelse og behandling, psykisk helsevern og rus.