Planlegging av areal for ambulansetjenesten er avgjørende for å sikre en effektiv og rask respons i nødsituasjoner. Godt utformede og tilpassede områder bidrar til å optimalisere logistikken, forbedre arbeidsforholdene til de ansatte og sikre at pasienter får rask og riktig behandling.
Areal for ambulansetjenesten består av ambulansestasjoner og ambulansehaller. En ambulansestasjon fungerer som base for ambulansepersonell og kjøretøy, mens en ambulansehall er et område ved akuttmottaket hvor ambulanser kan kjøre inn og parkere for å levere pasienter direkte til akuttmottaket.
Planleggingen av disse områdene må ta hensyn til plassering av bygninger, design, sikkerhet, teknologi og miljøaspekter.
Organisering
I følge HelsedirektoratetKonsekvensene av en anbefaling om følgetjeneste ved over en times reisevei. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/konsekvensene-av-en-anbefaling-om-folgetjeneste-ved-over-en-times-reisevei/ambulansetjenesten og AkuttmedisinforskriftenForskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3 er ambulansetjenesten i Norge er en del av spesialisthelsetjenesten og er organisert under de fire regionale helseforetakene. De må sørge for at tjenesten er tilgjengelig i deres områder. Driften er delegert til de lokale helseforetakene. Tjenesten er ansvarlig for å gi akuttmedisinsk hjelp utenfor sykehus og for å transportere pasienter som trenger medisinsk behandling. I tillegg har ambulansetjenesten en sentral rolle i beredskap ved store ulykker og katastrofer. Det vanligste transportmiddelet er bil, men også helikopter, fly og båt benyttes.
Ambulansetjenesten koordineres av en AMK-sentral (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), som har nødnummeret 113.
Utviklingstrender
Utviklingstrenden for ambulansetjenesten viser en tydelig retning mot å forberede effektiviteten og kvaliteten på ambulansetjenesten. Følgende punkter viser noen hovedpunkter som er relevante for ambulansestasjoner:
- Økt antall ambulansestasjoner: I følge SSBAmbulansetjenesten. Antall ambulanser, beredskapstimer, oppdrag og kjørte kilometer, etter helseforetak 2011 - 2023https://www.ssb.no/statbank/table/09556 har det vært en øning i antall ambulansestasjoner for å sikre bedre dekning og raskere responstid.
- Teknologisk utvikling: Ambulansetjenesten har tatt i bruk mer avansert teknologi både i ambulansebilene og i kommunikasjonssystemene. Beredskapsanalyse-ambulansetjenesten-Helse-Midt-Norge.pdf. Dette medfører behov for at ambulansestasjonene støtter den teknologiske utviklinga.
- Økt beredskap: Det er et økt fokus på beredskap for større ulykker og kriser, inkludert samarbeid på tvers av regioner og landegrenser. Dette innebærer også beredskap for spesifikke situasjoner som følgetjeneste for gravide1.
- Optimalisering av plassering av ambulansestasjoner: For å imøtekomme økt beredskap og raskere responstid må ambulansestasjonene være strategisk plassert.
Referanser
- Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3.
- Helsedirektoratet (2024). Konsekvensene av en anbefaling om følgetjeneste ved over en times reisevei. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/konsekvensene-av-en-anbefaling-om-folgetjeneste-ved-over-en-times-reisevei/ambulansetjenesten.
- SSB (2025). Ambulansetjenesten. Antall ambulanser, beredskapstimer, oppdrag og kjørte kilometer, etter helseforetak 2011 - 2023. https://www.ssb.no/statbank/table/09556