Habiliterings- og rehabiliteringstjenester har sammensatte nærhetsbehov, som både omfatter tilknytning til relevante fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten og nærhet til pasientenes hverdagsliv og kommunale tjenester. Tjenestene er avhengige av tverrfaglig samarbeid, og det bør derfor legges til rette for god intern nærhet mellom funksjoner som behandlingsrom, treningsarealer, konsultasjonsrom og teamarbeidsplasser.
Samtidig er det behov for gode koblinger til støttetjenester og andre kliniske funksjoner, særlig der pasientene har sammensatte medisinske problemstillinger. Nærhet til poliklinikk, bildediagnostikk og andre relevante enheter kan bidra til mer effektive og helhetlige pasientforløp.
Fleksibilitet er sentralt for å kunne tilpasse tilbudet til ulike pasientgrupper, behandlingsformer og endringer i aktivitet over tid. Rom og arealer bør i størst mulig grad kunne benyttes til flere formål, og støtte både individuell behandling, gruppeaktiviteter og tverrfaglig samarbeid.
Elastisitet innebærer at kapasiteten kan justeres ved endringer i behov, for eksempel ved variasjon i pasientvolum eller endret behandlingspraksis. Dette kan oppnås gjennom deling av arealer, sambruk av funksjoner og mulighet for utvidelse eller omdisponering.
Generalitet handler om at løsninger skal være robuste og kunne støtte ulike funksjoner og brukergrupper over tid, uten omfattende ombygging. For habilitering og rehabilitering betyr dette blant annet nøytrale og tilpasningsdyktige romløsninger som kan håndtere ulike typer aktiviteter og teknisk utstyr.
Samlet sett bør utforming og organisering av arealene legge til rette for både spesialisert virksomhet og fleksibel bruk, samt understøtte gode samarbeidsformer og effektive pasientforløp.