En ambulansestasjon skal fungere som en base for ambulansepersonell og kjøretøy. Den skal sikre rask og effektiv respons på medisinske nødsituasjoner.
Stasjonene må være utformet slik at eksponeringen for biologiske faktorer blir minst mulig, og slik at færrest mulig arbeidstakere blir eksponert.
Ambulansearbeiderne jobber ute i omgivelsene og går ut og inn av ambulansestasjonen flere ganger i løpet av arbeidsdagen. Arbeidet i ambulansetjenesten er akutt og uforutsigbart, og arbeidstakerne vet ofte ikke hvilken smitte pasienten kan være bærer av. Arbeidssituasjonen gjør at ambulansepersonell lett forurenses på hender og klær. Derfor må de enkelt kunne skifte arbeidstøy og vaske hender.
Den fysiske utforminga av bygget må bidra til å hindre spredning av smitte. Det er derfor viktig med tydelige skiller mellom rent og urent. Hensikten er å forhindre spredning av biologiske stoffer til andre arbeidstakere, andre deler av ambulansestasjonen og til omgivelsene forøvrig. Arbeidstilsynet definerer følgende rom som urene områder:
- Avkledningsrom der ambulansearbeideren skal ta av seg forurenset tøy
- Rom der en skal rengjøre brukt eller forurenset utstyr og arbeidstøy
- Garasje/vaskehall for bil
Rene områder er alle andre områder ibygget.
Ambulansestasjonene er bemannet døgnet rundt, og arbeidstakerne skal kunne dusje, spise, hvile eller sove, gjennomføre møter, gjøre kontorarbeid, øve på arbeidsteknikk og eventuelt trene.
Typiske rom som en ambulansestasjon må inneholder er derfor:
- Garasje
- Vaskehall
- Hvilerom eller overnattingsrom
- pauserom/spiserom/kjøkken
- Møterom
- Rom tilrettelagt for fysisk aktivitet
- Lager
- Garderober
- Vaskerom og eller desinfeksjonsrom
Ambulansestasjon, 4 biler (2024)
Narvik - Universitetssykehuset Nord-Norge HF
3.7 Ambulansetjeneste
Ambulansestasjon, 1 bil (2023)
Skibotn - Universitetssykehuset Nord-Norge HF
3.7 Ambulansetjeneste
