Opphold, psykisk helsevern og rus1B

For døgnpasienter pasienter i psykisk helsevern trekkes det ofte frem at fysiske omgivelser kan påvirke trygghet, ro og mulighet for å orientere seg i miljøet. I mange prosjekter blir det derfor lagt vekt på døgnområder med oversiktlige fellesarealer, siktlinjer som gjør det mulig for ansatte å være tilgjengelige uten å skape opplevelse av overvåkning, og korridorbredder som kan legge til rette for jevn bevegelse og lavere sosial tetthet.

Sengerom og tilhørende bad blir ofte planlagt som ensengsrom, og i enkelte tilfeller vurderer man løsninger der rommene tåler varierende belastning. I den forbindelse blir det noen steder brukt en robusthetsmatrise som verktøy for å beskrive hvor robust et rom kan være, og hvilke funksjoner det skal støtte. De fire nivåene — grønn, gul, oransje og rød — blir brukt for å skape et felles språk for vurderinger knyttet til risiko, aktivitet og materialbruk.

1. Grønn omfatter gjerne administrative rom
2. Gul ulike fellesarealer,
3. Oransje rom der pasienter oppholder seg alene som sengerom og bad
4. Rød rom med behov for særlig robusthet, slik man ser i enkelte sikkerhetspsykiatriske enheter.

I døgnområder inngår det ofte rom for skjerming, smittevernfunksjoner som kontaktsmitterom med forrom, samt desinfeksjonsrom. Felles oppholdsrom og tilgang til uteområder blir gjerne vurdert med tanke på både skjerming, oversiktlighet og brukbarhet gjennom året. I planleggingen inngår det også hensyn til pauserom og arbeidsstasjoner for ansatte, ofte plassert slik at personalet raskt kan orientere seg i avdelingen.

For pasienter som mottar ECT som del av et døgnopphold er det ofte behov for dedikerte behandlingsrom, observasjons‑ og oppvåkningsområder, samt rom som gjør skjermet oppfølging mulig for dem som kan ha uro eller forvirring etter behandling. I forbindelse med utvikling av nytt regelverk knyttet til tvang vurderer enkelte fagmiljø hvordan skjermingsarealer og alternative tiltak kan tilpasses mulig framtidig praksis.

Fysiske faktorer som tilgang til dagslys, utsyn og natur blir ofte brukt bevisst i døgnområder for å fremme ro og redusere stress. Belysning med døgnrytmeeffekt inngår også i enkelte prosjekter som et tiltak for å støtte struktur og stabilitet for pasienter med svingende døgnrytme.

Forskning

Sykehusbygg HF har i samarbeid med Centrum för vårdens arkitektur ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg, utviklet et forskningsbasert konseptprogram for lokaler for psykiatri.

På temasiden for psykisk helsevern og rus finner du en grundig gjennomgang av robusthet og sikkerhet.