Driftsmodeller og løsningskonsepter#
Hvordan kliniske støttefunksjoner er organisert kan variere ut fra hvilke funksjoner sykehuset/HF har og sykehusets kompleksitet. Universitetssykehus har ofte både funksjoner for ergoterapi, fysioterapi, klinisk ernæringsfysiologi, logopedi, sosionomtjenester og psykologtjenester, mens mindre lokalsykehus kan ha færre av disse tjenestene.
Kliniske støttefunksjoner er ofte små enheter og for å utnytte felles arealer bør disse funksjonene samlokaliseres for å styrke gode tverrfaglige kompetansemiljøer.
Kliniske støttefunksjoner har behov for kontorplasser til administrativt arbeid og tilgang til møterom for samarbeid med andre faggrupper nettverksmøter eller fysiske møter. På kontoret kan de også motta pasienter for samtaler og enklere behandling. Kontoret bør minimum være 9 kvm med plass for samtaler og oppbevaring av noe utstyr. De benytter også standard undersøkelsesrom (eventuelt felles med andre fagområder) og treningsrom som er tilpasset ulike aktiviteter som trening, terapi og evaluering av pasientens ferdigheter med diverse utstyr. Disse planlegges med felles bruk for flere fagområder som trenger slike.
Kontorområdene bør ha en blanding av cellekontorer, teamkontorer, aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser og møterom for å sikre fleksibilitet og tilpasning til ulike arbeidsoppgaver.
Det må avklares hvilke rom det er behov for, ut ifra sykehusets driftsmodell.
Plassering og tilgjengelighet#
Arealet bør være lett tilgjengelig for både pasienter og terapeuter, og plassert nær andre relevante behandlingsrom, eksempelvis poliklinikkareal. Det bør også vurderes plassering av kontorer for legetjenesten i nærhet til arealene fordi de ofte jobber tett sammen med de andre behandlerne.
Nærhetsbehov, generalitet og fleksibilitet#
For inneliggende pasienter er det behov for nærhet til sengeposter, mens for polikliniske pasienter er det større behov for å ligge nært hovedinngang.
Ved planlegging av disse funksjonene bør man, som i alle andre funksjoner, tilstrebe generalitet i utforming av rom slik at rommene kan benyttes til flere funksjoner. Men, man må likevel søke å ivareta hvert fagområde sine spesielle krav.
I områder med spesielle behov skal det vurderes desentrale behandlingsrom.
Behandlingsrommene skal være fleksible og kunne brukes til både kognitiv og motorisk testing, samtaler og undervisning.
Rommet/rommene bør være nært tilknyttet andre relevante avdelinger, behandlingsrom og pasientrom for å lette samarbeid og pasientflyt.
Plasser rommet/rommene nær andre relevante avdelinger eller funksjoner for å sikre effektiv kommunikasjon og samarbeid.
Det bør være tilgang til møterom, stillerom og øvrige støtterom i sambruk med andre enheter.
Anbefalinger
Kliniske støttefunksjoner som ergoterapi, fysioterapi, logoped og klinisk ernæringsfysiolog og sosionomtjenester gir tilbud til både polikliniske-, dag- og inneliggende pasienter. Dette er små enheter og for å utnytte felles arealer bør det vurderes å samlokalisere disse funksjonene for å styrke gode tverrfaglige kompetansemiljøer. I områder med spesielle behov bør det vurderes desentrale behandlingsrom.
Tema som bør drøftes
- Hvilke kliniske servicefunksjoner skal sykehuset ha?
- Nærhetsbehov og samlokalisering
- Hvilke funksjoner og type rom kan benyttes som fellesareal?
- Hvilke funksjoner har behov for desentraliserte rom/areal?
- Robusthetkrav og soneinndeling
- Behov for spesialrom som for eksempel treningskjøkken, treningsrom, undervisning til pasienter, funksjonstester?
- Samarbeid med eksterne pasientorganisasjoner?
Treningskjøkken i sengepost PHV (2015)
Kalnes - Sykehuset Østfold HF
1B.4 Normalsengeområde
Treningsrom og gymsal for fysio og ergo PHV (2015)
Kalnes - Sykehuset Østfold HF
2A.3 Ergo- og Fysioterapi2A.5 Kliniske støttefunksjoner
Kontor eller stillerom for sosionom PHV (2012)
Kalnes - Sykehuset Østfold HF
Treningskjøkken i sengepost PHV (2015)
Kalnes - Sykehuset Østfold HF
